#

Statsbudsjettet for 2018

fredag 13.10.2017

Regjeringen la i går, torsdag 12. oktober, frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Forslaget innebærer flere endringer av skatte- og avgiftslovgivningen.

Skatt på inntekt

Regjeringen forslår å:

  • Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent i 2018, både for selskap og personer.
  • Øke satsene i trinnskatten med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter, og minst for lavere inntekter.
  • Forlenge overgangsreglene på aksjesparekontoordningen som ble innført 1. september 2017 fra å gjelde ut 2017 til å gjelde for 2018 også.
  • Fjerne skatteklasse 2 f.o.m inntektsåret 2018. Samtidig foreslås det at personfradraget for skatteklasse 1 økes til kr. 54 750.
  • Øke minstefradraget fra 44 til 45 prosent.
  • Avvikle skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig. For utleieforhold over 30 dager vil skatteleggingen være uendret.

Formueskatt og eiendomsskatt

Regjeringen forslår å:

  • Øke verdsettelsesrabatten i formueskatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld fra 10 til 20 %. I sammenheng med dette avvikles den særskilte verdsettelsesrabatten på 11 % for næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte selskaper.
  • Videreføre bunnfradraget i formueskatten på 1,48 millioner kroner nominelt
  • Frita produksjonsutstyr og produksjonsinnstallasjoner (som maskiner og tilbehør) for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsbestemmelse på fem år.
  • Redusere maksimal sats på eiendomsskatt i innføringsåret fra 2 til 1 promille, og at eiendomsskatten maksimalt kan øke 1 promille i året, til maksimal skattesats på 7 promille er nådd.

Avgiftsområdet

Regjeringen forslår å:

  • Øke merverdiavgift lav sats fra 10 til 12 %. Denne satsen gjelder tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til kino, museer, idrettsarrangementer og fornøyelsesparker.
  • Gjeninnføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innen transport- og energisektoren, knyttet til hvor arbeider er utført, uavhengig av hvor foretaket er registrert.
  • Oppheve fritaket for engangsavgift for elbiler og innføre samme vektfradrag som for ladbare hybridbiler. Dette innebærer at elbiler over to tonn vil få engangsavgift. De forslår også at elbiler fritas for trafikkforsikringsavgift (tidl. årsavgift) og omregistreringsavgift. I tillegg er det foreslått å forlenge merverdiavgiftsfritaket til 2020.

Lønn og personal

Regjeringen forslår å:

  • Oppheve adgangen til å levere a-meldingen på papir
  • Oppheve fradragsrett for merutgifter til kost for skatteytere som har mulighet til å oppbevare og lage mat i pendlerboligen. Pendlere uten mulighet for tilbereding av mat beholder fortsatt fradraget.  Øvrige fradragsatser for kost og losji reduseres med kr. 100. De foreslår også at fradraget for merutgifter skal tidsbegrenses til 24 måneder.
  • At arbeidsgiver skal være ansvarlig for innrapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for alle skattepliktige ytelse arbeidstaker mottar i arbeidsforhold, også ytelse fra tredjepart.
  • At man kan søke om dagpenger ved etablering av virksomhet for en periode på inntil tolv måneder, uten hensyn til om man er i utviklingsfase eller oppstartsperiode.
  • Avvikle den særskilte fordelen for elbiler i firmabilbeskatningen. Fordelen går i dag ut på at 50 % av el-bilens listepris reduseres før skattepliktig fordel beregnes.

Landbruk

  • Skattefritaket for gevinst ved skogvern etter naturmangfoldloven foreslås utvidet til også å gjelde markaloven fra 1.1.18.
  • Fra 2016 ble vilkår for når skogbruk skulle anses som næringsvirksomhet skattemessig endret. En del mindre skogeiendommer falt inn under disse reglene, og nå foreslås det en tilsvarende vurdering når det gjelder merverdiavgiften i skogbruket. Omleggingen vil medføre at virksomheter som etter ny praksis ikke anses å drive næring må slettes fra merverdiavgiftregisteret.

 

Ta kontakt med din regnskapsfører hvis du lurer på om noe av dette gjelder deg.